Browsing Category

Personlig

Personlig

Der hvor ideer spretter frem

7 September, 2014

Jeg har vært på hyttetur i helgen. Det er vel klisjeen over nordmenn at vi oppsøker et enklere liv når vi kan, og jeg kjenner meg igjen. Jeg lader batteriene millom bakkar og berg. Gjerne med enklere do-fasiliteter, kokekaffe og bålbrenning.

Les hele innlegget…

Personlig, Teknologi

Ting jeg liker i august

4 August, 2014

Ah, late sommerdager! Vi har vært en uke på Geilo, og strukket tærne ut i sand på Geilo Beach, spilt masse Sequence og drukket den eneste alkoholfrie hvitvinen som smaker godt. Jeg har begynt å lese boken Stallo av Stefan Spjut, og oppdaget til min glede at det er blitt mulig å kjøpe norske ebøker til Kindle på en rimelig enkel måte. Jeg kjøpte den på digitalbok.no.

Anyways. Her er en lenkeliste over ting jeg liker akkurat nå:

Tør du si at du ikke vet svaret på noe? Buffer skriver om å være ærlig om at man ikke kan alt. Denne posten likte jeg fordi min opplevelse er at man lærer mye mer hvis man er åpen om det man ikke kan.

Siden jeg tidligere har stått frem som LinkedIn-Ingvild, her er en guide til hva du ikke skal gjøre på LinkedIn.

Hvordan verden ser deg bør påvirke stilen din i sosiale medier. (Men er ikke det en klassisk hønen/egget? Gratis personlighetstest, men jeg syns egentlig den var veldig amerikansk – mye store ord og overforklaringer. Også liker jeg aldri å få beskjed om å at jeg må “lære meg å lytte”, jeg er en utmerket lytter, takk.)

Disse fotografiene av iranske fedre og døtre illustrerer ulikhetene i dagens Iran.

Seth Godin er en av de dyktigste formidlerne innen markedsføring. Her er et e-kurs han har laget.

Jeg spiller fremdeles Ingress.

Kan kikerter funke som snack? Ja, det kan de. Månedens oppskrift fra Pinterest er ristede kikerter som erstatning for potetgull.

For varme dager kan isbiter være redningen. Isbiter formet som gebiss er morsomt.

 

Personlig

De (få) gangene papir er bedre enn digitalt

14 June, 2014

Når du går inn i en bokhandel på ferie og bare ser på alle bøkene de har der. Og leser bakpå. Og kjøper med deg en eller to.

Når du kan la boken ligge igjen på stranden når du går ut for å bade, fordi ingen stjeler pocketbøker, mens mange stjeler lesebrett og iPads.

Når du kommer hjem fra ferie og åpner boken og det renner ut litt sand.

Når du kan gi boken videre til en venn og sier at du ikke trenger å få den tilbake, fordi bokhyllen din er allerede for full, og det er bedre at den blir gitt videre og blir lest igjen og igjen.

Les også:

Biblioteket på iDings

Personlig

Ting jeg liker i April

8 April, 2014

At det endelig, uomtvistelig er vår. Selv om trærne bare såvidt har begynt å få knopper så kan man kjøpe med seg blomster hjem og sette i en vase og bare vite at dette er bare begynnelsen på lys og varme. Samtidig finnes det grå dager, hvor man med god samvittighet kan se på film inne.

Jeg digger gode tegne- og skriveredskaper, og elsker historier som Astronewth sin tekst om kultblyanten Blackwing 602. Og samme dagen så fant jeg denne søte bjørnen på Dribble. Snakker om når universet roper ut shoppingtips, så jeg bestilte 20 blyanter, jeg.

NRK2 sin dokumentarserie om digitale spor, som Terje skrev om. Ligger ute på nett-TV. 

Guardians liste på ti regler for å skrive fiksjon.

Når en venn sender melding til deg fra Italia for å anbefale en bokserie hun tror du vil like.

Google Play. Tester ut om jeg liker denne bedre enn Spotify.

Og det aller største: Aprilbarnet vårt som endelig kom. Nå tester jeg ut amme-apper og søvnløse netter. Og vurderer å kjøpe fullformats kamera siden motivet er så vakkert.

+

Diverse, Personlig

Kreativ på kafé

24 March, 2014
Alle lærer på ulike måter, men alle har også forskjellige behov når det gjelder omgivelsene en lærer best i. Da jeg var student skjønte jeg tidlig at jeg ikke klarte å konsentrere meg på en tyst lesesal, og gikk gjerne på kafé alene på dagtid for å lese pensum. Bonusen var mye bedre kaffe, så klart, men jeg oppdaget også at den jevne bakgrunnslyden av kafélivet var trikset for min konsentrasjon.

Tør du gå alene på kafé?

Noen føler at de sitter på utstilling hvis de sitter alene på et kafébord. At folk stirrer på dem og tror at de ikke har noen venner. De folkene går glipp av noen fine stunder. Stamkaféen min som student var Caffé Nero i Putney, og der var det mer vanlig enn uvanlig å sitte alene. Det var stort sett meg og eldre italienske menn som satt der på rekke og rad. Jeg hadde pensumbøkene mine, de hadde tjukke, italienske aviser nesten uten bilder i. Gamle menn elsker forresten å prate film med unge studiner, men tilfeldige samtaler mellom bordene ble (heldigvis) alltid holdt så korte at de ikke forstyrret for mye. (Hvis du er redd for å bli snakket til av fremmede kan jeg berolige deg med at det omtrent aldri skjer i Norge.)

Endrede omgivelser er en mental pause

Fremdeles kan en kafétur alene gjøre underverker for meg, og jeg vet om andre som også er mest kreative hvis de kommer seg ut fra huset, kontoret eller biblioteket og ut i en verden av jevn bakgrunnsstøy. Å endre omgivelser er dessuten som å ta hjernen på luftetur. Det hjelper å komme seg bort fra skjermen også, så la laptopen ligge igjen hjemme, og ta med deg penn og papir. Og for en god måte det er å starte uken på!

Hvis du er langt unna en kafé, så kan du fake effekten med å lage deg en ny kopp kaffe eller te og skru på Coffitivity – en side som gir deg bakgrunnsstøy fra en kafé. Eller kanskje du er en av dem som trenger å ha det dørgende stille for å klare å konsentrere deg?

Les også:

Ting jeg liker i mars

Thinkertoys: En håndfull med teknikker for kreativ tenking

TED talks på telefonen

Personlig

Jeg er i DN Talent i dag

10 January, 2014

dntalent

I dag er jeg i DN Talent i en sak om LinkedIn. Før jul var jeg på nettverkstreff med bra damer i GGDO – Girl Geek Dinners Oslo, hvor temaet var LinkedIn. Siden jeg liker å følge med på hva flinke mennesker mener om de ulike sosiale nettverkene og hvordan de bruker dem, dro jeg selvfølgelig dit. Hvis du er en girl geek så anbefaler jeg deg å ta turen innom, de arrangerer jevnlig møter. Bare husk å notere når påmeldingen til treffene deres er, for det blir fort tomt for plasser. OBS! Neste treff handler om kvinnelige foredragsholdere og påmeldingen åpner på mandag kl 12. Kanskje vi sees der?

I Dagens Næringsliv i dag kan du altså lese om hvordan jeg fikk jobben min, og på neste side bruker de også LinkedIn-profilen min som eksempel på hvordan det skal gjøres, med kommentarer fra to eksperter. Morsomt!

Jeg får forresten mange kommentarer på den fine kontordøren min som du ser på bildet, den fikk jeg i 30-årsgave fra kollegene mine og jeg har bare ikke hatt hjerte til å pakke den ut, selv om det nesten er et år siden.

Personlig

Nyttår!

1 January, 2014

Nyttår 2014 feires i Trondheim i år. Egentlig har vi tradisjon i vennegjengen å samles på en hytte, enten det er Eidsfjord, Geilo eller Sirdalen, men i år er faktisk andre året på rad at nyttår altså ikke er på fjellet. Alle de andre viktige elementene har imidlertid vært med: Lammelår, rødvinssaus og fløtegratinerte poteter. Og veldig gode venner.

I påvente av de store tingene som skal skje i 2014 har jeg hatt edru nyttårsaften med en gammel venn fra barndommen, Fuhr Cascade, som er eplesaft med sparkle. Det viktigste er jo tross alt at toppen popper ordentlig. Apropos sparkles, så var kveldens fineste sko Kjerstine sine, selv om de fort ble sparket av.

gullsko

I fjor var nyttårsforsettet mitt å se 100 filmer. Det klarte jeg ikke, men jeg så ca. 76. Nyttårsforsettet mitt for 2014 er å ta vare på bildene jeg tar, legge dem i mapper etter måned og tema slik at det forhåpentligvis blir enkelt å trykke de fineste og lage fotobok av hele året til slutt. Det er jo ingen vits i å ha masse bilder liggende på en server hvis ingen ser på dem.

Godt nyttår!

Personlig

Rydde i gamle papirer

21 July, 2013

graduation1

I skrivende stund sitter jeg ved kjøkkenbordet med en kopp PG Tips med melk. Jeg lærte å drikke te i England av Julia, en jeg bodde med i første året mitt som student. Da hun sjokkert fant ut at jeg drakk svart te uten melk, gav hun meg en rask introduksjon til sivilisasjonen. Og jeg var overbevist. Mange som har drukket samme kombinasjonen i England kjøper med seg te hjem, men skjønner ikke hvorfor de ikke får til akkurat den samme smaken i Norge. Grunnen er melken. Engelsk melk er søtere, kjøper du laktoseredusert lettmelk får du nesten samme smak. Men bare nesten.

Don’t worry, luv

Jeg bodde i London i tre år, og i dag føles det som en evighet siden. Og det er det på en måte også. Det er elleve år siden jeg stod på Clapham Junction og så på storbyen, helt alene med kofferten min. Da jeg kom fram til universitetet var det kveld, og jeg ble kjørt til studentleiligheten min på campus i en liten bil av security, som kalte meg “luv”. Jeg som alltid har tenkt at jeg kommer fra en storby (Bergen) var plutselig bonde i byn. Heldigvis er 19-åringer en tilpasningsdyktig rase, og jeg hadde tre fantastiske år i den engelske hovedstaden. Da jeg var ferdig snakket jeg nesten cockney (- innit) og presenterte meg som Invild (Det var enklere sånn, londonere svelger G’ene, og Invild var bedre enn Evil).

acertaintendency

I Love French New Wave

I dag ryddet jeg ut av en flytteeske (er jo bare et år siden vi flyttet, da) og fant igjen en gammel mappe fra studietiden. Og når jeg bladde gjennom, så får jeg plutselig et rush tilbake til de tingene jeg elsket da jeg var 20 år og filmstudent. For eksempel essayet til Francois Truffaut om fransk nybølgefilm. Foreleseren min i fransk film var helt fantastisk. Det er bare en håndfull lærere jeg har hatt som har klart å virkelig stråle ut en glede og nerdete interesse i faget, og han var en av dem. Etter at semesteret var ferdig, leste jeg intervjuet hans av Jean-Luc Godard i Sight and Sound og ble nærmest starstruck av at min foreleser hadde intervjuet denne filmlegenden. En legende jeg aldri hadde hørt om før jeg tok det faget. (Intervjuet er forresten bra, anbefaler det!)

Queue up

Jeg har et utrolig godt inntrykk av engelske universiteter. Vi var ikke for mange i hver forelesning, fikk mye personlig oppfølging og veldig nøye tilbakemeldinger på essaysene våre. Mine essays kom til å begynne med tilbake fulle av rødpenn-merker, og grammatikken min fikk bedre og bedre score på tilbakemeldingsarkene. De førte fravær, og en jeg kjente som hadde droppet litt for mange forelesninger ble kalt inn på teppet til viserektoren for en alvorlig prat. Han kom ut fra kontoret hennes helt skjelven, han hadde fått en skikkelig alvorsprat. Jeg tror han skjerpet seg.

Det eneste ankepunktet mitt med universitetet mitt i England må være registreringen. I alle fall i min tid, da internett var et godt introdusert hjelpemiddel i Norge, brukte vi to dager på å stå i kø. Uendelig mange køer og skjemaer måtte til for å få lov til å registrere oss som studenter. I siste året mitt innførte de et prøveprosjekt med filmstudentene, som de anså som over gjennomsnittlig flink med teknologi, hvor vi skulle registrere oss på nettet. Før vi fikk lov til det måtte vi på et seminar hvor vi lærte å fylle ut internettskjemaer, og de gikk nøye gjennom hele prosedyren med oss. Forhåpentligvis får de registrere seg online i dag, det vet jeg ikke.

En gang en londoner, alltid en londoner

Jeg kan omtrent ikke tro at det er åtte år siden jeg flyttet hjem. Og da var det nærmest som et prøveprosjekt, jeg klarte ikke forlate London uten å tenke at det bare var midlertidig. Jeg skulle gjerne bodd i Putney igjen, eller kanskje testet ut Nord-London, sånn som jeg hadde tenkt. Men man venner seg (tilbake) til alt, til og med den sure, norske melken. Selv om jeg fremdeles ikke klarer la være å tenke at jeg skal flytte tilbake til London. En dag.

Les også:

En gang en stolt DVD-samling, nå rot i en eske.Når kulturell kapital blir rot og enter Netflix

Personlig

10 tips for å overleve oppussing

16 July, 2013

1) Lokaliser nærmeste take away-kilde. Du vil trenge den.

2) Stå opp tidlig, og avslutt etter en normal arbeidsdag. Ingen vits i å slite seg ut.

3) Unn deg noe godt til kaffen. Du forbrenner kjapt de ekstra kaloriene uansett, du er ikke på slankeleir!

4) Finn ut hva som best destresser deg. Kanskje det er å plante noe, bake noe eller lage en miniatyr-hage? Det siste anbefales, en miniatyr-hage er mye mer håndterbart enn et hvilket som helst oppussingsobjekt.

5) Se en bra TV-serie mellom slagene. Ikke tro at den TV-serien er The Pacific.

6) Du trenger ikke bære to gipsplater hver runde. Det er bedre å gå noen ekstra runder med lettere bør enn å ødelegge ryggen. Og humøret.

7) Mens dere holder på med grunnarbeidet kan dere godt diskutere trivelige ting som fargevalg eller om dere skal leie inn folk for å sparkle og male. Det trenger ikke skje, men tanken er veldig komfortabel.

8) Kom deg ut av huset av og til! Det trenger ikke være lange turen.

9) Skype og chat med gode venner, så føler du at du er kjempesosial.

10) Det er lov å bli sur. Men du må bli blid igjen ganske kjapt.

Personlig, Teknologi

Biblioteket på iDings

20 March, 2013

Jeg har vært på biblioteket. Faktisk.

Jeg har ikke hatt lånekort siden jeg bodde i Trondheim, altså på flere år. Jeg har lest ebøker (på kindlen, Macen, iPaden, telefonen), og de eneste gangene jeg har nærmet meg en papirbok har vært når jeg skulle lese for tantebarna mine eller lage mat fra en oppskrift. Eller noen fagbøker, noen ganger må jeg lese fag på papir. Ikke sånne fagkosebøker, altså, men noen ganger. Konsekvensen av å ikke lese bøker på papir i Norge de siste årene har vært at man ikke leser norske bøker. Det har vært helt i orden for min del, for jeg liker å lese på engelsk. Mange historier blir bedre på engelsk, spesielt hvis de er litt dårlige i utgangspunktet.

I det siste har det vært to av vennene mine på Facebook, henholdsvis i Bergen og i Trondheim, som har skrytt av at biblioteket har begynt å låne ut bøker til iDingser (egen app, det kommer snart for Android også, sa bibliotekaren til meg). Optimistisk som jeg er, ergret jeg meg over at jeg bodde i Oslo, og ikke lenger teknofremtidsbyene Bergen eller Trondheim. Men så sjekket jeg det, og det ser ut til at dette er en nasjonal greie. Man får lånt ebøker på iDingser i Oslo også.

Jeg troppet opp på nettsidene til Deichmanske (som jeg aldri klarer å stave, lurer på hvor mange feilstavet-navn-googlesøk de får) og forsøkte å bli låner. Det funket ikke, skjemaet ville ikke sende meg videre før jeg hadde godtatt vilkårene. Jeg har fylt ut et internettskjema eller to før, jeg har til og med gått på kurs om hvordan det skal gjøres (det var i England, og ja, det er lov å le) og hadde selvfølgelig krysset av på at jeg hadde lest vilkårene. Så etter å ha sendt en mail og tipset om at skjemaet ikke funket, tenkte jeg at jeg måtte bevege meg ned til det faktiske biblioteket. Jeg sukket faktisk litt inni meg, og begynte å fundere på hvor mitt nærmeste bibliotek lå. Måtte jeg ned der ved Akersgaten? Så stressende, sukk og sukk igjen.

Jeg er jo vitterlig en pessimist, men det positive med å være generelt litt skeptisk til at ting ordner seg for deg, er at de faktisk ofte gjør det. Men man sikrer seg litt ved å tro det verste med en gang, selv om man egentlig tror det ordner seg. Kanskje litt komplisert, men det er sant. Sånn sett er jeg en pessimist-optimist.

Bibliotekets filial på Majorstuen ligger faktisk i samme bygning hvor jeg jobber (og har jobbet i et år) uten at jeg har klart å sniffe lukten av utlånsbøker til nå. Men Baker Hansen ligger ikke langt unna, altså, det er mulig at lukten av gamle bøker er overdøvet av nykvernet kaffe. To ting som forøvrig hører veldig fint sammen, så lenge man er stødig på hånden.

Jeg fikk et lånekort. Etter å på tro og ære love at jeg har lest biblioteksreglene, bli ønsket høytidelig velkommen og gratulert for at jeg valgte filialen på Majorstuen som hovedfilial fikk jeg lov å logge inn på appen og se hvilke bøker jeg kunne låne på iDingsen min. Jeg ble nok litt skuffet. Det er ikke akkurat Amazon som ligger der inne, og ikke helt et bibliotek verdig. Og ingen mulighet å sortere på kategorier. Å låne ebøker er fint, men jeg håper de ikke bruker lang tid på å legge ut flere bøker der.

Det som derimot, og ganske uventet skjedde var at interessen min for papirbøker ble vekket til live igjen. Jeg som ikke engang liker papirbøker fikk flashbacks til barndommen av biblioteksboklukten. Jeg husker turene på biblioteket, der man visste hvor alle yndlingsforfatterne var. Og jeg husker når biblioteket fikk trendy-cred for å ta inn tegneserier. I grunnen har biblioteket alltid vært ganske trendy, selv om de lukter gamle bøker.

Etter noen år hvor jeg har surfet inne på Amazon og Bokelskere etter boktips klarer jeg ikke lenger å lete meg fram til bøker i en bokhylle (Hvor mange stjerner har boken fått? Hvor er anmeldelsene? Skal jeg bare velge bok på måfå?) og løp skremt ut igjen. Men jeg kommer tilbake, for jeg har ennå ikke lest Dinas Bok, og jeg syns kanskje hun ropte litt på meg. Kanskje jeg til og med klarer å levere bøkene tilbake i tide når man kan fornye lånet selv på internett. Så skal jeg følge med på appen deres, og selv om jeg foretrekker å lese ebok på lesebrett, og jeg tror aldri vi får noen norske bøker i Kindleformat (og jeg gidder ikke konvertere, selv om det er enkelt det altså, jeg vil ha bok med ett klikk), så kanskje jeg får lånt meg en norsk ebok i 2013.