Digitalt

Smarttelefonenes inntog i opprørsbevegelsen

6 August, 2014

Det var desember 2005. Jeg stod på en plass utenfor et universitet i Bogota, Colombia sammen med en rekke politisk engasjerte venner. Plassen var fylt av studenter som demonstrerte mot at universitetet deres var stengt av myndighetene. Vi var der for å markere at vi støttet dem, og vi sang julesanger for å underholde oss selv. En fredelig demonstrasjon – helt til politiet skrudde på vannkanonene. Jeg begynte umiddelbart å filme.


Helt automatisk dro jeg opp det lille digitalkameraet mitt og skrudde på videopptak. Den eneste tanken jeg hadde i hodet var å få filmet mest mulig av det som skjedde. Jeg ville dokumentere, fortelle vår side av historien og ha fysiske bevis på situasjonen. Heldigvis hadde jeg venner som var mer klartenkte og som så situasjonen vi nå befant oss i. De grep fatt i meg og fikk dratt meg med bort derfra. Det var ikke lenger trygt, og jeg kunne ha utgjort en trussel for politiet med kameraet mitt. Vi kom oss unna.

I dag er digitalkamera og smarttelefoner med video allemannseie. Fra å være dyrt og utilgjengelig har videopptak blitt en selvfølgelig del av hverdagen vår, enten det er digitale kameraer eller smarttelefoner. Video er demokratisert, og det har påvirket verdenspolitikken.

Under den arabiske våren, opprørene i Midtøsten som startet i 2011, ble video og internett brukt for mobilisere til protestene. Videoopptak som det jeg gjorde i Bogota var også med på å dokumentere hva som skjedde, i land hvor massemedia var sensurert av myndighetene. I Egypt skrudde daværende president Mubarak av internett i fem dager for å begrense kommunikasjonen fra opprørerne. Det viste seg å være en metode som ikke kan sies å ha vært veldig vellykket.

Demonstrations were almost unheard of in Tunisia, but in every protester’s pocket was a tool to show the world what happened. A mobile phone. – How FaceBook Changed The World The Arab Spring fra BBC

I juni 2009 dro Neda Agha-Soltan inn til sentrum i Teheran under protestene etter presidentvalget, hvor president Mahmoud Ahmadinejad hadde fått over 60% av stemmene og ble anklaget for valgjuks. Bilen Neda kjørte i satt fast i trafikken, og da hun gikk ut av bilen ble hun skutt og drept. Noen som stod i nærheten filmet det som skjedde og la det ut på YouTube. Klippet spredde seg raskt på sosiale medier, og det ble plukket opp av internasjonale medier. Hennes død beskrives som den mest bevitnede død i menneskets historie, og hun ble et symbol på myndighetenes vold mot sivilbefolkningen.

Levende bilder er en kraftfull form for kommunikasjon: det gir oss muligheten til å se noe med egne øyne. Det vi ser og hører på video gjør sterkere inntrykk, og vi husker det bedre. Film dokumenterer hendelser på en helt annen måte enn ord og bilder. Det er teknologiens og medias “Show, don’t tell”. Når kameraene blir så små og billige at vanlige folk bruker dem hele tiden, blir de levende bildene ennå sterkere. Vi er midt i der det skjer og vi ser det gjennom førstehånds kilder.

@latisha_rishardson

 

Skjermdump: @latisha_rishardson

Kristina Magdenko er en jente fra Odessa med en profil på Instagram. Profilen hennes domineres av søte hundevalper, sjampis og fremfor alt sexy selfies. 2. mai i år ble hun imidlertid videojournalist med et annet fokus, da hun la ut video og bilder som internasjonale medier, blant annet Dagbladet, brukte da de dekket gatekampene mellom pro-russiske og pro-ukrainske grupper i Ukraina.

Informasjon er makt, spesielt i konflikter. Med nye medier har reglene endret seg, og hvem som helst med et kamera kan dokumentere hva som skjer. Samtidig vet vi at de færreste er aktive innholdsprodusenter, og ikke alle har muligheten til å være det. I Egypt ble det anslått at 15% av de som protesterte mot Mubarak hadde smarttelefoner. Da er det et klassespørsmål hvem det er som har muligheten til å filme. Dette er også tydelig i konflikten mellom Israel og Palestina. Vanlige israelere har god tilgang til smarttelefoner og teknologi, og kan laste ned apper som advarer mot bomber. Mens de kan lage videoer av sivile som løper i flukt for bomber, er det relativt få beboere på Gaza som har samme muligheten. Bildene og videoene fra Gaza kommer stort sett fra journalister.

Når brukergenerert innhold blir kilder i viktige politiske hendelser, blir også jobben til journalister annerledes. Kildene er mange, uorganiserte og ikke alltid troverdige. Det som på engelsk kalles curated content, utvalgt innhold, blir viktigere fordi det nå finnes så mye innhold at det er vanskelig å finne frem til det riktige og viktige. Utvalgt innhold med kontekst er blitt verdifullt på internett. Alle kan finne en video på YouTube, men vi vil gjerne ha en forklaring på hva som skjer, og hvorfor.

For nasjonale og internasjonale myndigheter blir det mer og mer utfordrende å legge lokk på informasjon som de helst vil unngå. Ny teknologi gjør samfunnet mer transparent og vanskeligere å kontrollere. Forhåpentligvis vil smarttelefoner også kunne sette konflikter som er glemt av verdenssamfunnet på dagsorden. Kony-kampanjen viste at det er mange som er klare for å bry seg – hvis de bare får informasjonen presentert på den rette måten. Vinnerne av verdens oppmerksomhet legger ut videoer på YouTube, og utfordringen er å sortere informasjon.

You Might Also Like