E-læring

Teorier om god e-læring

1 July, 2014

Jeg tar MOOCen Teaching Online: Reflections on Practice. Som tidligere når jeg har tatt slike kurs, deler jeg notatene mine her. 

Neither placing information on the Web nor linking to other digital resources on the Web constitutes online instruction. Online instruction occurs when learners use the Web to go through the sequence of instruction, to complete the learning activities, and to achieve learning outcomes and objectives (Ally, 2002; Ritchie & Hoffman, 1997)

Det er noen elementer man er enige om at er tilstede i et godt e-læringskurs:

  • Klare mål og forventninger
  • Aktive måter å lære på (f.eks. interaksjon mellom studenter)
  • Jevnlig og konstruktiv tilbakemelding
  • Ressurser for læreren

3 hovedteorier innen læring

Det er ikke èn pedagogisk teori som regnes som den riktige måten å lære på, det er flere ulike og stadig nye metoder som lanseres. Mohamed Ally deler online pedagogikk inn i tre hovedgrupper av læringsteori (Ally, M. 2004):

Behavioristisk læring

Tidlig e-læring var basert på et behavioristisk syn på læring. Tanken var at læring er en endring i adferd basert på ekstern stimuli.

Kognitiv læring

Kognitiv psykologi legger mer vekt på hukommelse, motivasjon og tenking, og at refleksjon er en viktig del av det å lære.

I e-læring vil det å bruke denne strategien bety å tydelig kommunisere læringsmål. Studentene må testes og få tilbakemelding for å se om de har oppnådd disse, og eventuell litteratur må tilgjengeliggjøres i riktig rekkefølge.

Konstruktivistisk læring

De siste årene er det blitt en dreining mot konstruktivistisk læring. Her tolker den lærende aktivt informasjon etter sin egen subjektive virkelighetsoppfattelse, og lærer gjennom observasjon og tolkning. Man lærer best når man får brukt den nye kunnskapen umiddelbart, og får satt den inn i sin egen kontekst.

Velg metode etter hva som skal læres

Det er ikke slik at en må velge en av disse retningene når en skal designe for best mulig læring online, alle tre kan brukes som metode avhengig av hva som skal læres bort. Behavioristisk strategi til å lære bort fakta, kognitiv strategi til å lære bort “hvordan”, altså prosesser og prinsipper, og en konstruktivistisk strategi til å lære bort “hvorfor”, altså et høyere nivå av læring som inkluderer personlig refleksjon.

Porsjoner ut budskapet i mindre enheter

For at ny kunnskap skal huskes, må den gå fra korttidshukommelsen til langtidshukommelsen. Korttidshukommelsen har en begrenset kapasitet, og for å huske noe må det bearbeides her i løpet av 20 sekunder.

Når en designer e-læring mener Ally at en derfor bør dele opp materialet i mindre enheter. Hvis en gjør dette vil en også kunne bruke de forskjellige segmentene om igjen, og en kan sette de sammen ulikt avhengig av målgruppe.

Skap sammenheng med eksisterende kunnskap

En annen måte å gjøre det lettere å huske ny kunnskap er å bearbeide materialet på en logisk måte for den som skal lære. Fordi hjernen vår fungerer slik at den organiserer informasjon i et nettverk, er det lurt å ta hensyn til det og vise relasjonene mellom det som læres og en større helhet, for eksempel med tankekart.

På samme måte kan en også forsøke å skape en sammenheng mellom det som skal læres, og eksisterende kunnskap. En kan for eksempel begynne kurset med spørsmål som gjør at en kan reflektere basert på det en allerede vet. Det vil også vil fungere som en motivator til å lære det nye stoffet.

Budskapet må passe målgruppen, ikke være for lett og ikke for vanskelig. Hvis en har studenter på ulikt nivå, kan en linke til utfyllende materiale som er enklere eller mer komplisert. Målet er å få studenten til å reflektere, analysere, evaluere, og å relatere materialet til virkelige situasjoner.

Bruk mulighetene som ligger i det digitale

Fordi vi bruker sansene våre til å lære, vil bruken av medier være en av e-læringens fremste fordeler. Det kommer til sin rett når video, lyd, bilder, grafisk design og tekst spiller på lag for å formidle budskapet.

En kan gjerne spille på følelser med for eksempel oppsiktsvekkende animasjon eller video, men det er viktig at det ikke overvelder og står i veien, og det som ikke er relevant for tema bør tas bort.

Som med øvrig kommunikasjon på web er det viktig å tenke formattering av tekst slik at det fremstår ryddig, lettlest og logisk.

Tenk aktiv læring

Siden konstruktivistisk læring legger vekt på at studenten skal være aktiv, bør øvelser som tilrettelegger for dette være en del av e-læringen. Det kan være refleksjonsoppgaver, praktiske oppgaver, og diskusjoner med andre studenter og læreren. Gruppeoppgaver vil gjøre at en lærer av hverandre, og lettere kan gjøre den nye kunnskapen om til praktiske erfaringer.

En del av denne metoden handler om å gi studenten kontroll over sin egen læresituasjon, og å stimulere til egen refleksjon. En kan inkludere refleksjonsspørsmål i kurset som gir mening for de utfordringene som man møter i virkeligheten.

Man har flere valg når det gjelder å velge hvilke aktiviteter som skal gjennomføres i e-læring. Eksempler på aktiviteter kan være å lese teori, se videoer eller høre lydopptak. Ally anbefaler en læringsdagbok slik at en kan skrive ned refleksjoner og personlige tanker underveis.

For å selv kunne vurdere om en henger med i stoffet, bør det være øvelsesoppgaver med tilbakemelding underveis.

Samhandling med andre studenter i e-læring

Både Ally og Brinthaupt nevner viktigheten av at studenter samarbeider med hverandre for å oppnå et høyere nivå av læring. Brinthaupt refererer til at studentsamarbeid tidligere har blitt trukket frem som den viktigste suksessfaktoren for god e-læring, og mener at et godt community er viktigere enn forelesninger. Lærerens rolle er å oppmuntre til et høyest mulig nivå av samarbeid og diskusjon mellom studentene.

Vær tydelig i forventningene

Motivasjon er viktig for å få studenten til å gjennomføre et e-læringskurs. En kan bidra til å motivere før kurset startes ved å formidle hvorfor det er viktig å lære stoffet. En god kursbeskrivelse vil også hjelpe til å vise hvorfor kursinnholdet er viktig, og hvordan det passer inn i et større perspektiv.

Tydelige læringsmål vil hjelpe studentene med å forstå hva som forventes av dem, og de trenger også å vite hva som kreves for å ta kurset, og på slutten av kurset bør det være et sammendrag av innholdet. Å skrive sammendraget kan også være en øvelse studentene må gjøre selv.

 

Kilder:
Ally, M. (2004). Foundations of Educational Theory for online learning. In C. Anderson & F. Elloumi (Eds). Theory and Practice of Online Learning (2nd Ed, pp 3-32). Athabasca, AB, CA: Athabasca University Press.

Brinthaupt (2011). What the best online teachers should do. JOLT, 7, 515-524.

Les også:

communitiesInnholdsstrategi: Å forstå communitites

 

You Might Also Like