Digitalt

To bøker og to serier jeg anbefaler nå

18 April, 2018

Bilde: Netflix

Jeg leser The Hate U Give og den er veldig, veldig sterk og viktig.

Vurderer også å lese The Happiness Hack: How to Take Charge of Your Brain and Program More Happiness into Your Life

Jeg ser på Wild Wild Country på Netflix (her er en anmeldelse i Aftenposten). Jeg har alltid elsket dokumentarer, og en sånn skikkelig grave doku-serie med god tid er kanskje det beste jeg vet. Det er seks episoder som varer over en time, og likevel sitter du igjen med spørsmål. Og vil vite mer.

Så ser jeg på Blank (nye Skam), og liker den foreløpig veldig godt.

 

Kommunikasjon

Hvordan lager man egentlig de historiene som treffer?

16 April, 2018

I år var hele jobben på Holtskogkonferansen, som handlet om historiefortelling. Og det som sitter sterkest igjen i hva jeg husker er nettopp historiene som ble fortalt fra scenen.

Fin konferanse, altså.

Vi husker historier, og det er derfor historiefortelling er blitt så populært i innholdsproduksjon for bedrifter.

Alle har hørt at man må vise det menneskelige i sosiale medier. Videoer funker på Facebook.

Hva får du da?

Menneskelighet + video = historiefortelling

Hvordan lager man egentlig de historiene som treffer?

Det viktigste elementet er gjenkjennelighet. Vi må kjenne oss igjen i protagonisten. Nærhet treffer.

Et annet viktig element er autensititet. Du må være ekte og ærlig, og ha peiling på det du forteller om. I manusklassen min ble vi quizzet av læreren om temaet vi skrev om. Hvis vi ikke hadde peiling, så måtte vi velge en annen setting.

Og så må vi ha med følelser. De må jo trigges. Hvis du ikke klarer å treffe en eneste nerve, så blir det for flatt.

Hvis du forteller en historie som er gjenkjennelig, ekte og som bringer frem følelsene, så har du en historie som treffer.

Jeg syns Stillmotion lager fine filmer. De har også laget en videoserie om historiefortelling hos Vimeos blogg, med eksempler. Ikke nytt, men like bra.

Digitalt

Linker jeg liker i april

11 April, 2018

Visste du at Sim City sin app for iPhone faktisk er utrolig bra? Hvem har tid til å game foran pcen lenger? Ikke jeg. Men litt second screening i sofaen på kvelden, det er topp, og Sim City egner seg utmerket. Blir dratt tilbake til den tiden jeg faktisk hadde tid til å game foran pcen.

Apropos byplanlegging: The genius of the London Tube Map – fortellingen om hvordan et av verdens mest kjente kart ble til.

Optiske endringer i design. Hvorfor runde knapper ikke bør alignes helt (sorry for nynorsk her, men jeg bruker Adobe på engelsk og er totalt språkforvirret på sånt), og hvordan man skal ta hensyn til gravitasjon. Det siste lærte jeg på skolen også, det gjelder også når man skal ramme inn bilder. Så vet du det.

3 ways to spot a bad statistic – tips til hvordan forstå tallene bedre fra en datajournalist.

Nyhetsbrev og mail er glimrende greier, men det er mange dårlige nyhetsbrev der ute. Jeg fant nettopp denne bloggen om å skrive gode mail som jeg har lagt til i nyhetsbrev-mappen min i Feedly.

Hvordan definerer man en growth hacker? Her er tre vanlige egenskaper. Å, du trodde markedet var mettet for engelske faguttrykk? Growth hackeren er den nye storydoeren, nei hvordan var det nå.

Jeg har meldt meg på nyhetsbrevet til The Mission. Håper det er så bra som de virker.

Dette var færre linker enn vanlig, men jeg kjenner jeg trenger litt mer vår og lys for å komme ajour med lesningen. Nå blir det fort til at jeg leser gamle sci-fis og spiller Sim City istedenfor å lese faglitteratur, men det bør jo egentlig være lov etter en lang vinter. Og anyways, husk på Miller’s law:

The average person can only keep 7 (plus or minus 2) items in their working memory.

En personlig nyhet er at jeg har klippet av meg det lange håret og fått en pixie. Lurer på om man endrer litt personlighet når man endrer håret sitt så dramatisk. Blir man en annen type dame når man har kort hår? Frisøren min la det ut på Insta her. Jeg skvetter litt når jeg ser meg i speilet nå, men tror jeg liker det.

 

 

Media

After Effects i fingrene

27 March, 2018

De siste dagene har jeg kost meg med å jobbe i After Effects. Det var ikke det første jeg hoppet inn i etter jeg var i permisjon, derfor føltes det eviglenge siden sist.

Eller, la meg omformulere. Det var jo eviglenge siden sist. Jeg jobber mest i Premiere Pro, Illustrator og Photoshop.

Da jeg startet opp programmet følte jeg at jeg ikke husket en døyt. Det var en av F-tastene jeg brukte hele tiden.. hmhm. Hva var det? F9, var det. Hva gjorde den? (Raskt google-søk) Ah, min gamle venn Easy ease. Stemmer, stemmer.

Nå kjenner jeg at programmet er tilbake i fingrene, og illustrasjonene får det lille ekstra når de kan animeres.

Har du hatt lyst til å lære deg After Effects? Det er et genialt program, og når man kan grunnprinsippene har det uendelig med muligheter.

Jeg tok Animation Boot Camp for to år siden. Det var noen utrolig intensive uker, med massevis av videotutorials, hjemmelekser og personlig tilbakemelding. Du må sette av tid, men etter kurset er ferdig er du på et helt annet nivå. Garantert.

Det fine med bootcampen er at du ikke bare lærer hvordan du skal animere, du lærer grunnprinsipper for animasjon. Hva er den beste praksisen, hvordan lager du gode og fine animasjoner?

Animasjon er bare en liten del av jobben min, men det er utrolig tilfredsstillende å kunne basicsen, få tips til hvordan det flyter og oppleves smooth. Selv om jeg bare animerer en liten graf, eller litt tekst på videoene innimellom.

Jeg har veldig troen på det intensive læringsformatet, forresten. Du kommer inn i boblen, og boblen er alltid bra.

Media

Undertekster i Premiere Pro

22 March, 2018

Videoer bør helst tekstes, og jeg har jobbet litt med Captions i Premiere Pro. Her er oppsettet jeg har endt opp med.

Jeg skjermdumpet en video fra NRK (Lindmo, altså, hvem elsker ikke henne?) og så hvor nært jeg kunne gjenskape font, størrelser og farger i Premiere sine Captions.

Med utgangspunkt i NRK sine tekster (selv om det ikke blir helt likt, siden NRK bruker egne teksteprogrammer som koster penger) har jeg funnet følgende:

Bakgrunnsfarge: Svart 70% (tror NRK sin egentlig er litt mer transparent, hvis målet er å få det helt likt)

Edge: Svart 8.

Size: 80

Jeg bruker Arial Narrow som font. Jeg tror NRK bruker Neo Sans (?), men det er ikke så farlig. Arial Narrow passer fint.

Hvis du ikke vil ha kant på teksten din, ville jeg skrudd opp bakgrunnstransparensen til 80%. Størrelse 80 er også ganske stort, men husk at folk ser på video med små skjermer.

NRK sin tekst plasseres lenger ned i bildet enn du får til i Premiere Pro. Det irriterer meg skikkelig, men det ser ikke ut som at det er mulig å endre på det. Du kan vurdere å skru ned tekststørrelsen litt hvis den kommer i veien for innholdet.

Og nå sier du: Men Open captions, da kommer det jo opp hvis brukeren velger det osv. Med tilpasset fontstørrelse og gode greier. SEO for video og all that jazz.

JA! På YouTube funker det med SRT-fil og åpne tekster. Da vil videoene dine bli bedre søkemotoroptimalisert. Med Facebook, altså. Her har det vært veldig tilfeldig om teksten i det hele tatt kommer opp. Så jeg har begynt å brenne tekstingen inn i videoen her (det velger du i eksporteringen av videoen).

Du trenger ikke tekste to ganger heller, du kan eksportere SRT-filen fra Premiere, og laste opp til YouTube. Bare marker Captions-filen i prosjektet, gå til File > Export > Captions og velg SRT. Eller bare la teksten være brent inn i videoen, det funker jo det også.

En ting jeg merket meg når jeg har sett på tekstingen til de flinke folkene i NRK er at de har kortere setninger av gangen, enn det jeg har gjort. Det kommer jo an på hva som sies, men jeg skriver det i margen til neste gang.

Videoen vi laget ligger på Youtuben til jobben, der har jeg brukt dette oppsettet.

 

Digitalt

Lesebrett og telefondeksel i ett

19 March, 2018

Lesebrett er følelsen av å lese på papir, men med teknologiens bekvemmeligheter. Jeg elsker Kindlen min. Derfor fikk jeg en instant nerdecrush da jeg fant telefondeksel (!) med innebygget lesebrett.

Jeg følger Unbox Therapy på Youtube, og fant det via ham. Det er jo tidenes oppfinnelse.

Den gamle Kindelen er still going strong, og det er nok den gadgeten som jeg for det første har hatt lengst, og for det andre har vært mest glad i. Men jeg må innrømme at den ikke er med i vesken hver dag.

Hva er med i vesken hver dag? Ja, telefonen. Så. sinnsykt. lurt.

Sjekk ut tidenes kuleste telefondeksel.

Digitalt

Sikre passord du ikke trenger å huske

14 March, 2018

Du har vel sikre passord? Lange, med bokstaver og tall og spesialtegn? Ett for hver konto du har på internett?

Ja. Det var det.

Det er noe med praktiske hensyn. Men du kan faktisk ha individuelle passord, lange som et vondt år, samtidig som det er praktisk.

Jeg har brukt LastPass et års tid nå, og det geniale med den er at den kommer som app til telefonen og plugin til nettleseren. Det vil si, at hvis du for eksempel bruker Google Chrome til å surfe med, så kan du bare installere passordhuskeren inn i nettleseren. Da trenger du ikke huske passordene, den gjør det for deg. Og det er fortsatt sikkert.

Jeg er i alle fall skikkelig fornøyd med denne appen, og anbefaler den veldig.

Hvis du laster ned LastPass gjennom denne linken, får både du og jeg en måned Premium gratis. Da sparer vi faktisk hele 2 dollar hver, woop woop. Ikke helt sikker på hva man får som Premium-bruker egentlig. Gratisversjonen er absolutt mer en god nok!

Web

Linker jeg liker i mars

2 March, 2018

65 millioner lysår vekke fra oss finner vi en galakse i Ursa Major. Lyset vi ser derfra nå forlot dem ca. samtidig som dinosaurene døde ut på jorden. Hvorfor galaksen har fått navnet NGC 3972 vet ikke jeg. Det er jo et eksempel på hvorfor vitenskap ikke kan overlates til Gløserne, spør du meg.

Jeg har verdensrommet litt på hjernen om dagen, og har funnet et nytt motiv å male. Veldig avslappende å male litt galakser i akvarell, altså.

Dessuten har jeg et plutselig behov for å se Alien-filmene på nytt. Også fikk jeg litt lyst på denne pinnen. Bortsett fra at jeg har sluttet å kjøpe random ræl på nettet. Tror jeg, for den var fin, da.

Da jeg skrev teksten min om våt brunost, et lite manifest av savn etter det bergenske regnet, fordypet jeg meg et øyeblikk i denne artikkelen om hardt mellomrom, som skal brukes etter talestrek.

Og når vi er inne på tegnsetting, så har Ann Handley skrevet en fornøyelig tekst om Oxford comma.

GDPR er jo hått stuff om dagen, selv om ryktene sier det ikke blir innført i Norge før september. Jeg liker Datatilsynet sin punktliste.

Dessuten har Iteo en bloggserie om samme tema, her er syv tips til å begynne med.

Jeg likte også Austin Kleon sin læringsspiral.

Retweets are trash.

Gjennomsnittsmennesket bruker 4 timer dagen på telefon. Her er hvordan man slår opp.

 

Personlig

Våt brunost

2 March, 2018

Bilde: Det er aldri for sent å ha en lykkelig barndom.

Bildet er tatt på Vitensenteret i Trondheim, upassende nok.

Datteren min har knuget pannekaken i hånden sin hele t-baneturen. Hun gjemmer den nedi vognposen. – Skal jeg ta den? spør jeg, og hun rekker meg den med et smil og sier – spise! Jeg putter den i munnen og kjenner smaken av pannekake og vognpose og svett barnehånd, og angrer umiddelbart. Men jeg kan ikke spytte den ut nå.

I et av de tidligste minnene mine fra barnehagen sitter vi ute på en lang benk. Vi spiser matpakkene våre. Jeg husker den smaken best. Av Helly Hansen-regntøy og våt skive med brunost. Regntøy med brunost på. Og regnvann i munnen.

En sommer var vi på besøk til bestemor i Tønsberg. Jeg klarte ikke slutte å se på asfalten. Den var helt tørr. Jeg sa det til mamma. – Mamma, se. Det er helt tørt på bakken. Hun lo av meg, jeg skjønte ikke hvorfor.

Jeg er vokst opp med regnet. Regn i alle former. Vått og bløtt og mildt, og hardt og kaldt. Jeg har gått gjennom gater med gjennomvått hår, fordi når man er 16 år tar man ikke med paraply. Noen år senere omfavnet jeg sjøstøvler og paraplyer. Ble tatt bilde av turistene fra cruisebåtene og stoppet av StudVest og intervjuet om regnmote. Se, her er en bergenser. De har regntøy på seg.

I en leder i BA stod det en gang at det er lov til å flytte fra Bergen, men ikke fordi det regner så mye. Det er ikke gyldig grunn. Regn er en del av identiteten, man merkes liksom ikke med det.

Jeg trodde aldri jeg skulle savne det. Deilig å flytte til Oslo, der det er fint vær. Men nå savner jeg regnet som vasker bort snø. Her er det Narnias evige vinter og jeg er en faun som venter på våren.